mandag 18. juni 2012

Aung San Suu Kyi

Fredag den 18.06 var vi på kino med klassen og så "The Lady of No Fear" Denne filmen handlet om Aung San Suu Kyi og hennes livshistorie.

Aung San Suu Kyi ble født 19. Juni 1945 i Rangoon, Britisk Burma. Faren hennes var den viktige frigjøringskjemperen Aung San. Han var med på å kjempe for Burmas selvstendighet fra Storbritannia.
Aung San ble myrdet i 1947 av motstanderene. Suu Kyi ble sendt til London for å få en "ordentlig utdanning" av moren, og mens hun var der møtte hun hennes framtidige mann Michael Aris. Hun vente tilbake i 1988 for å pleie hennes syke mor og under oppholdet hennes der ble hun involvert i den massive demostrasjonen for demokrati.

tirsdag 10. januar 2012

Framtida.no og Nynorsk

I dette innlegget skulle eg skrive om ein valfri artikkel på Framtida.no. Eg valde astikkelen "Der er trygt å fly". Grunnen til at eg valde denne artikkelen er at fly interesserer meg. Før var eg redd for å fly, men ettersom tiden gikk ble eg meir og meir positiv til disse gigantiske maskinene. Eg las mange bøker og artiklar om fly og eg begynte å like å fly igjen. I denne artikkelen skriv de om at uluykketala har aldri vært lavere enn det som talane var i fjor. Det trengtast 1,52 millioner flyvningar til før det skjedde eit dødsfal i gjennomsnitt. 38 millioner flygningar på eit år og 497 dødsulykkar. Dei seie også at mange av disse ulykka skjedde i småfly eller mindre flyselskap. Det har aldri vært trygare å fly, men no har det vel aldri vært farleg heller da. Eg syntast at det er overvurdert kor farleg det er, men det er kanskje fordi når det først skjer kan det bli veldig brutalt.

 Det har ikkje vært farleg å fly. Det kommer det aldri til å bli heller.

onsdag 4. januar 2012

Bloggerfeil

I denne oppgaven leste vi en tekst som var skrevet av en jente på 16 år om feil bloggere gjør. Hun listet opp forskjellige egenskaper og handlinger som irriterte eller fikk hun til å ville slutte å lese disse bloggene. Vi skulle bare egentlig lese innlegget og skrive en kommentar her.

Hun nevnte ting som det å skifte skriftmål og dobbeltmoral. Dette er ting jeg kan forstå meg i, for dette er nesten som å skifte personligheter. Det er ikke så mange som setter pris på dette, ihvertfall av de personene jeg kjenner. I en blogg skal det være du som skriver og ikke bruke et slags alias for å kanskje få flere lesere eller kommentarer.

Hun nevner også ting som at folk tror de er "Gossip Girl" og bruker sms-smileys. Dette har jeg litt mer problemer med å forstå. Disse karaktertrekken tror jeg heller tar opp underholdningen i teksten. Du får kanskje litt visuell underholdning også. Noe av det verste hun visste var når folk kommenterte på sin egen blogg, men det er jo kanskje bare for å være høflig eller skape debatt.

Alt i alt syntes jeg at innlegget var bra, men det finnes kanskje litt bedre ting å irritere seg på en sms-smileys og det at personen er litt "Gossip Girl". Kanskje jeg bare skal hive inn en smiley for moro skyld da ;)

Kilde: http://kammi.bligg.no/blogg.html

søndag 18. desember 2011

Første innlegg!




I disse oppgavene skulle vi reflektere over ulike spørsmål innenfor sjangeren blogg.

1. Grunnen til at jeg tror at sjangeren blogg har spredd seg såpass mye er at det er en veldig personlig skrivemåte. Dette gjør at mange kan kjenne seg igjen i temaene som blir skrevet om og dermed få videre lyst til å eventuelt finne ut hvordan forfatteren av bloggen løser dette. Noen kommer for å få tips og andre er der rett og slett bare fordi det kan være underholdende og morsomt. Det er rett og slett en offentlig versjon av en dagbok og kan appelere til langt flere personer. Generelt vil jeg si at det er en måte å skrive på hvor man blander personlig og faglig stoff i en fin blanding. 


2.    Her var meningen at jeg skulle finne en blogg på blogglisten som appelerte til meg, men jeg kom ikke inn i på siden... Jeg kommer nok til å skrive det i et annet innlegg.


3. Det jeg hadde blogget om hvis jeg hadde hatt en egen personlig blogg hadde variert dag fra dag. Jeg hadde blogget om det som jeg hadde følt for å skrive, nesten uansett hva det hadde vært. Det hadde vært et sted hvor jeg kunne skrevet om følelser, hobby og lignende personlige greier :P Det er vel det å blogge egentlig handler om.